Ligger våken natt etter natt. Utslitt av alle tankene. Alle bekymringene. Vil gi opp men kan jo ikke det. Ensomheten gnager i meg Føler ingen har det som meg. Alene men allikevel mange rundt meg. Hva er riktig og hva er galt Strekker ikke til på noen arenaer. Har blitt et dårlig forbilde fordi jeg feiler. Det er menneskelig å feile. Hater det perfekte. Er ikke noe glad i fasade, føler det er falskt. Jeg kan ikke redde alle. Kan ikke hjelpe alle. Må ta vare på meg selv oppi alt. Lettere sagt enn gjort. De fleste har nok med seg selv. Forståelig nok. Hvilken vei skal vi gå. Tiden leger alle sår. Er ikke så sikker på det. Sykdom og død. Snart ramler jeg igjen. Hvem skal redde meg da?

Jeg hater å si hadet til mennesker. Jeg er mer glad i å si, – vi sees snart igjen. Siste dag jeg var sammen med min kjære tante Lise sa jeg til henne: Jeg er veldig glad i deg Lise. Vi sees imorgen. Slik ble det ikke. Hun døde den kvelden. Jeg lærte av Lise at man aldri skal gå og legge seg hvis man har noe uoppgjort med mennesker. Det har blitt min leveregel. Det har jeg lært mine barn. Ordne alltid opp med de dere er glad i før dere legger dere. Når jeg skulle reise fra Mamma igår på sykehjemmet, klarte jeg ikke å stoppe og gråte. En pleier kom og snakket lenge med meg. Hun kom fra Etiopia og hadde en trist livshistorie. Hennes mor ble dement og døde, uten at hun kunne reise hjem til sitt hjemland og  tatt farvel. Historien satte seg i hjertet mitt. Jeg ga Mamma en klem der hun lå i smerter og sov. Hun lukket opp øynene og sa hadet Silje, glad i deg. Senere ringte hun meg og sa at vi har et spesielt mor-datter forhold. Tårene triller og jeg gleder meg allerede til jeg skal besøke henne igjen. Hun har ikke alltid klart å være en god mor for meg, men jeg har tilgitt henne og det gir meg ro i sjelen. Fordi hun ga meg livet og jeg elsker henne.

1. Vi kan sette oss ned å deppe, eller velge å leve fra dag til dag. Det er ingen fasit på hva som er det beste, men det må alle finne ut hver for seg. Å leve med sykdom i 9 år gjør at jeg har valgt å leve dag for dag, og føler det er en god plan. Nå er jeg på konsert og musikk gir meg masse påfyll i livet mitt. Nå som jeg er har mistet en bauta i livet mitt, føler jeg Lise ønsket at jeg skulle gå på konsert som jeg hadde gledet meg til lenge❤️ Denne konserten velger jeg å dedikere til min verdens beste Lise som elsket musikk og å gå på konserter❤️

Ofte vil sorg og glede gå hånd i hånd. Vi har hatt tre forferdelig tøffe dager. Min kjære tante Lise, ekstra mamma og bestemor er ikke mer. Det er uvirkelig og ikke til å tro. Hvordan skal jeg klare meg uten henne. Jeg savner henne så mye at smerten er ubeskrivelig. Hun har alltid vært min trygghet, interessert i alt vi holdt på med og gjorde. Virkelig glad på andres vegne. Så sitter vi plutselig på vei til Trondheim. Feire Master til Sebastian ved NTNU. Hvor har den tiden blitt av. Jeg har iallefall ikke blitt noe eldre tror jeg. Stolt Mamma, lykkefølelse over å skal få mange gode klemmer av Tobias, Sebastian og Mari. Flokken skal samles og Frida er også med. Verdifulle øyeblikk med alle våre skatter. Latter og tårer går hånd i hånd. Det er sånn livet er til det fulle. Håper alle skaper en så god helg de klarer. Glad i dere alle.

Gjennom mange år har jeg lært meg hvem som gir meg positiv energi. Hvilke mennesker som det er godt å være med. Som jeg føler meg vel sammen med. Hvem som tapper meg for energi. Som jeg burde bruke mindre tid på. Dette har virkelig tatt meg mange år å erkjenne. Jeg er jo sååå glad i mennesker og lære de å kjenne på godt og vondt. Men det er stooor forskjell på hvem som gir meg påfyll i livet mitt. Etter vi fikk sykdom tett innpå livet, merker jeg godt hvem som forstår oss. Mange vil så gjerne ha medfølelse, men det føles bare vondt. De tapper meg og jeg må gi slipp. Har ikke krefter til å slippe alle inn i livet mitt. Blir veldig lett glad i folk og liker nye bekjentskaper. Der føler jeg de som har litt bagasje med seg har lettere for å forstå. Kan jo ikke forvente at alle kan relatere. Det skulle bare mangle, vi er jo så ulike. Veldig takknemlig for alle jeg har i livet mitt. Hva skulle jeg gjort uten dere? Tusen hjertelig takk for at dere er her for oss. Dere er supre og er såååå glad i dere. Håper alle får en god pinse. Takk for at dere er så gode mot oss.

Vi må ikke glemme at jeg opprettet denne bloggen fordi jeg savnet en pårørende blogg. Jeg trengte støtte og hjelp når Fredrik ble syk for snart 9 år siden. Da gikk alle våre 3 barn sammen på Krokemoa skole. Vi fikk våre 3 skatter på litt over 5 år. Nå er Frida 19, Tobias er 20 og Sebastian er 23 år. Frida er ferdig russ og Tobias går 2, året på NTNU i Trondheim på Samfunnsøkonomi❤️Snart skal vi opp til Trondheim og feire master for Sebastian på Energi og Miljø ved NTNU.Jeg er så stolt Mamma at jeg sprekker av lykke. Fredrik koples av cellegift sånn at vi kan reise og feire dette. Det er ikke sånn at det ikke har vært problemfritt. Vi har snakka med overlegene og funnet løsninger sånn at vi kan være med og feire. Feire med skattene våre som betyr alt for oss. Hu mor tråkka over fordi hun fikk overtenning på foreldre rullingen. Vakre jenter som holdt tale og arrangerte leker for oss Mammaer og Papper. Det er jo det som er selve livet. Skape gleder med de vi er glad i. Det er det som betyr noe. Ingen skal si det er enkelt. Vi har våre utfordringer. Men jeg velger å fokusere på det som er positivt. Det som gir meg positiv energi i hverdagen. Der er vår datter helt fantastisk som eneste som bor hjemme nå. Hun har lært meg som Mamma og leve her og nå og fokusere på det som gir oss positiv energi. Takk til alle som leser. Det betyr mer enn dere aner. Glad i dere.

Jeg er opptatt av at vi ikke skal sette folk i bås eller plassere seg selv slik eller sånn. Det er lov å være litt gæren så lenge man er snill og god mot seg selv og andre. Jeg var så heldig å være med på Mamma rulling, noe jeg hadde gledet meg til lenge. For en flott jentegjeng som hadde ordnet tale og leker og mat til oss foreldrene. Syns russen får alt for mye pepper, de fleste er flott ungdom. Har blitt bedre kjent med flere av Fridas venninner og de er sååå fine jenter. De feirer mange års skolegang som står ved veis ende. Håper alle får en så fin 17. mai dere kan, enten man er på sykehjem eller sykehus, russ eller foreldre. Alle fortjener en dag med masse pølse, is og brus. Såååå glad i dere alle. God 17. mai🇳🇴

De som kjenner meg veit at jeg er som en åpen bok. På godt og vondt. Mest på godt håper jeg. Men av og til tråkker jeg skikkelig i salaten. Det handler sjelden om at jeg sårer noen. Heller at folk sier til meg,- Det er ikke alt du behøver å si. Det er jo sant, men lærer jeg noe av det? Vi får håpe og tru at det ligna på det som vi pleier å si….Det viktigste er at vi er gode mot hverandre. Sånn er det også som pårørende og pasient. Jeg kan ha helt andre tanker enn Fredrik. Pasienten kan oppleve behandlingen helt annerledes enn hva jeg gjør som pårørende som står på sidelinjen. Viktig uansett å kommunisere bra sammen. Idag lærte jeg noe av min kjære sønn og det tar jeg med meg i hjerte mitt. Nå har barna blitt så store at vi foreldre lærer av dem❤️

Årene går og alderen tynger. Klarer ikke tingene man før klarte. Blir frustrert og sint. Vil ordne opp selv. Musklene svinner. Hukommelsen spiller deg et puss. Sorte hull i hodet er en beskrivelse. Afasi og ordene blir borte. Men jeg forstår. Fordi vi kjenner hverandre så godt. Vet hva du forsøker å si. Hjelper deg, så ler vi litt. Finner ordene. Vil du ha Båtis? Nei jeg skal ikke ha is. Det er jo så tidlig. Klokka er bare 15…. Men ikke sånn hun følte det. Sitte å se på deg. Tårene triller. Du ga meg livet. Skal gjøre alt for at du skal ha det bra. Virkelig, det vil jeg av hele mitt hjerte. Er såååå glad i deg.

Som pårørende er det viktig å få påfyll slik at vi har energi til å stå i tøffe perioder i livet. Nå har jeg vært på bokkveld for å få inspirasjon. Og jammen fikk jeg masse inspirasjon og positiv energi av denne kvelden. Har alltid vært glad i å lese men plutselig bare stoppet det opp. Har savna det veldig, men ikke klart å komme igang igjen. Igår sa det pang, sååå herlig følelse. Gleder meg til alle bøkene som venter på meg. Alle trenger litt flukt i en tøff hverdag. Bare krype opp i sofaen og la andre bekymringer ta pause for en liten stund. Håper dere fikk lyst til å ta fatt på en bok, hvis dere ikke allerede holder på med en. Da er jeg på Kreftsenteret og Fredrik får kur 9. Glad i dere alle.